"Who looks outside, dreams; 

who looks inside, awakes"

Carl Gustav Jung​

​

​

​

I 2017 kjøpte jeg et kamera for å få tankene vekk fra hendelsene  som skjedde på det tidspunktet i livet mitt. Men så erfarte jeg at fotografering lærte jeg å forstå hva som skjedde og det foto ble en form for terapi. Det ble lettere å akseptere ting slik de var.

​

Jeg tror bildene jeg lager er et speilbilde av hvem jeg er, og jeg slutter aldri å la meg forundre av hvordan underbevisstheten kan bli synlig i bildene. Det får meg til å undres; er det slik omverden ser på meg? Har de sett hvem jeg er lenge før jeg har forstått det selv? 

​

For meg er kameraet et medium for å gå inn gjennom uåpnede dører og utforske ukjente landskap. Jeg planlegger i forkant og etterkant av fotograferingen, men når jeg er ute med kameraet, følger jeg intuisjonen og er like spent hver gang på hva jeg har fanget på minnebrikken. 

​​​

Jeg har alltid hentet energi av å være ut i naturen. Der føler jeg meg fri. 

Jeg elsker å fange det skiftende lyset, vinden som blåser over de åpne viddene, fjellets lunefulle skyer, og tåkens mystiske slør som glir over vannet. Det gir meg en dyp følelse av harmoni.

​

​